Båt i vinterhavn kan gi mange fine opplevelser på sjøen i den kalde årstiden, men det medfører også ekstra behov for tilsyn gjennom vinteren. Jeg er ikke ukjent med vinterhavn, og denne vinteren skulle jeg igjen dra nytte av fine januardager på sjøen. Vel, det var iallefall planen. Som mange nok har fått med seg nå, i romjula ble jeg rammet av en hver båteiers mareritt, Ibizaen gikk ned i forbindelse med ekstremværet i Vestfold 1. og 2. juledag.
Denne hendelsen har naturlig nok preget vinteren, og er også årsaken til at denne bloggen har ligget brakk i flere måneder uten noen nye oppdateringer. Jeg har hatt det ekstremt travelt, og ikke en gang hatt overskudd til å blogge om det jeg har brukt tiden til. Nå derimot begynner jeg å få hodet over vannet og med dette innlegget kommer oppsummering av katastrofen i romjula og prosessen som har ledet frem til mitt nye båtprosjekt. Men la oss først gjøre oss ferdig med hendelsen i romjula.
Oppskrift på katastrofe - Hvorfor gikk det galt?
Når du skal ha båten liggende på sjøen, uansett årstid, så bør du alltid sørge for å holde jevnlig tilsyn. Faktisk er du pliktig til å holde jevnlig tilsyn med båten iht. betingelsene i forsikringen du har på båten din. Vinterstid bør tilsynet gjøres langt oftere, minst en gang i uka, og enda oftere hvis været er dårlig. Særlig er kombinasjon av skiftende milvdær og kule sammen med nedbør ekstra farlig. En yppig årsak til at båter går ned i vinterhavn er selvlens som fryser i kombinasjon med store mengder nedbør. Når selvlensen fryser, så har vannet ingen måte å komme ut av båten på, og nedbøren fører til at båten blir tyngre og tyngre. På et tidspunkt vil båten da til slutt bli liggende så lavt i sjøen at den vil begynne å ta inn vann over akterspeilet. Tilførsel av sjøvann vil så kunne tine selvlensen, som da, siden båten ligger veldig lavt i sjøen, vil fungere som en hevert og føre til at vann kommer inn i båten istedet for å bli lenset ut. Lensepumpa i kjølsvinet vi i slike tilfeller kunne være frosset, eller ha jobbet på høygir slik at batteriet er tappet for strøm. Når dette skjer er det bare snakk om timer før en båt vil synke pga. inntak av sjøvann.
Natt til 1. juledag og gjennom hele 1. juledag var det et ekstremvær i Vestfold, hvor det ble rapportert om temperaturer ned til -7 grader samtidig som det kom store nedbørsmengder i form av regn. Dette regnet frøs på alt det berørte, biler, trær, hus, båter og mye mer. Siste tilsyn som ble gjort av Ibizaen skjedde 19. desember og på dette tidspunktet så alt bra ut i båten. Jeg vil derfor anta at katastrofen har inntruffen en gang mellom 1. og 2. juledag, og at prosessen har skjedd relativt raskt, som beskrevet lenger opp i denne teksten. 3. juledag tikket det inn melding på mobilen min med varsling om katastrofen, og selv om jeg da kastet meg i bilen og kjørte ned til Vestfold så var det ingenting jeg kunne gjøre, båten lå allerede på bunn i havna. Det viste seg også raskt at jeg ikke var alene om å få båtproblemer disse dagene, flere andre båter lå tungt i vannet, og kompis Eirik Bråthe som hadde sin båt liggende på sjøen et lite stykke unna fikk seg også en ubehagelig opplevelse, hans båt hadde også tatt inn mye vann og elektroniske komponenter som batterier og lader lå under sjøvann. Heldigvis var båten hans enda ikke sunket da han ankom havna, og da jeg innså at det ikke var noe å gjøre for Ibizaen så satte jeg meg i bilen for å hjelpe Eirik med lensing av hans båt.
Hva gjør du når uhellet først er ute?
Det finnes mange historier om båter som har sunket ved brygga grunnet ulike årsaker. Noen ender godt, andre ikke. Dersom båten synker i ferskvann er sjansene større for at båt og motor lar seg redde enn de er i saltvann. Men selv i saltvann kan du være heldig dersom du holder hodet kaldt og gjør ting i riktig rekkefølge. Det som er aller viktigst å huske på er at dersom motoren har vært helt nedsunket i saltvann, så skal du IKKE heve båten før du er sikker på at du kan kjøre den rett til et verksted for akutt førstehjelp i form av rens, smøring og starting av motor. Det er nemlig slik at sålenge motoren ligger under vann, så er det begrenset med oksygentilgang og dermet også begrenset med korrosjon. Med en gang du tar motoren opp av vannet så tilføres oksygen, og korroderingen setter fart. Det er kun snakk om timer før skaden har skjedd. Med andre ord, du må planlegge godt og koordinere heving av båten sammen med frakt av båt direkte til verksted dersom du ønsker å minimere skadene på motoren.
For min del så startet jeg med å ringe forsikringsselskapet på vei ned første dagen jeg ble varslet om forliset. Det ble da opprettet sak og jeg fikk beskjed om å avvente til jeg ble kontaktet av takstmann. Vel nede ved båthavna var det bare å konstatere at det var lite å gjøre utover å begynne å ringe rundt etter kranbil og verksted med folk på jobb i romjula. Dette viste seg å være nokså vanskelig, og det var også grunnen til at båten ble liggende urørt under vann i 3 dager før den ble heiset opp på land av kranbil og kjørt direkte til verksted. Her må jeg bare få lov å takke Arild Vedvik Kran & Transport AS og Speed Båtsenter for superb service ved å hente inn folk fra juleferie for å hjelpe til med båten. Slikt koster selvsagt penger, noe jeg måtte legge ut i påvente av takstmann og eventuelt forsikringsoppgjør.
Gledelig var det også å se at mekaniker hos Speed Båtsenter fikk start på Yamaha'n bare timer etter at båten ble løftet ut av vannet.
Etter noen timer med gjennomgang av båt og motor hos Speed Båtsenter kom beskjeden at både båt og motor etter forholdene så ganske bra ut, at motoren gikk som den skulle og at det var veldig lite irring å se på ledninger og komponenter. Det er likevel slik at selv om motoren starter og går som normalt, så er det ingen garanti for at det kan dukke opp problemer i etterkant pga. irring av de elektroniseke komponentene i motoren, dette kan dukke opp flere år i etterkant. Noen velger derfor å bytte alt av elektronikk og ledninger på motoren etter en slik hendelse.
Oppgjørets time
Båten ble stående hos Speed Båtsenter over nyttårshelgen i påvente av takstmann, som omsider dukket opp første uka i januar. Jeg skal innrømme at ventetiden mellom forliset 2. juledag og dagen rapporten fra takstmann forelå var ganske nervepirrende for å si det mildt. Det er nemlig slik at det ikke er noen selvfølge at et slik uhell dekkes av forsikringen. Blant betingelsene i forsikringen hos mitt selskap, Fremtind, står det nemlig at selskapet ikke dekker skader som følge av "nedbør, frost, issprengning eller berøring med is". Jeg stod altså i en reell risiko for avkorting av forsikringssummen, eller i verste fall avslag på forsikringen. Et slikt scenario ville medført en solid pause for mitt sportsfiskeengasjement som jo er temmelig knyttet opp mot båtfiske. Det som blant annet vil stå sentralt i saken når slike uhell skjer, er hvorvidt båten har hatt jevnlig tilsyn, og om den har vært forsvarlig fortøyd. Dersom takstmann og forsikringsselskap finner grunn til å tro at uhellet skyldes mangefullt tilsyn eller finner andre mangler ved båthold og fortøyning så er veien til avkortning eller avslag på forsikring kort. Det kan også virke som at forsikringsselskapene har ulik praksis på vurdering av disse tingene, og personlig har jeg også en følelse av at slike vurderinger kan vippe begge veier helt avhengig av hvilken person som har saken din eller hvilken takstmann du får tildelt. Kompis Eirik Bråthe fikk dessverre avslag på forsikringssaken sin pga. dette, selv om hans tilfelle var helt identisk med dets som skjedde med min båt. For Eirik sin del betød det to ødelagte lithiumbatterier og en batterilader som han måtte anse som tapt. Det kunne vært verre, men likevel meget irriterende, og det gir god grunn til å velge forsikringsselskap med omhu dersom du skal ha båten på sjøen vinterstid.
Lettelsen var derfor enorm da konklusjonen fra takstmann forelå, men samtidig var det med temmelig blandede følelser jeg kunne motta beskjeden om at båten ble anbefalt kondemnert. I et slikt tilfelle blir det satt en rundsum på hele båten inkludert utstyret ombord, og for meg betød det en erstatningssum som var ganske tett opp mot summen båten var forsikret for. Det som skjer da er at forsikringsselskapet tar beslag i båten dersom forsikringstaker takker ja til erstatningssummen, og om den er mulig å redde blir da slike båter ofte solgt til godkjente oppkjøpere som fikser opp båt og motor og selger dem på bruktmarkedet. Jeg fikk ikke lov å kjøpe ut båten selv dessverre.
En ting jeg anbefaler alle båteiere å gjøre er å årlig ta en gjennomgang av tilstand på båt, motor og elektroniske komponenter ombord og på bakgrunn av dette justere forsikringssummen. Jeg må innrømme at selv om jeg har økt forsikringssummen etterhvert som nye og dyre elektroniske dingser har blitt montert i båten, så var min båt underforsikret da den sank. Det betyr at selv om jeg fikk tilbud på nesten hele forsikringssummen så tapte jeg en slump penger på oppgjøret. Dette kunne nok vært unngått hvis jeg hadde sørget for å oppdatere forsikringen årlig. Jeg fikk likevel forhandlet meg frem til å demontere noe utstyr på båten før den ble hentet av forsikringsselskapet, og turen gikk derfor ned til Larvik mot slutten av første uka i januar for å ta et siste farvel med en båt jeg var blitt veldig glad i.
Hvordan kunne hendelsen vært unngått?
Etterpåklokskap er noe av den enkleste kunskapen man kan tilegne seg, og særdeles nyttig å ta lærdom av og ta med seg videre inn i fremtiden. Det er ikke slik at jeg gjorde alt 100% riktig i forkant, i ettertid ser jeg at jeg kanskje kunne unngått hele hendelsen dersom jeg hadde sikret båten bedre og hatt enda hyppigere oppsyn med båten i de fatale dagene rett før og rett etter jul. Vinteren tilfører flere faktorer og usikkerhetsmomenter knyttet til værforhold og klima enn man har sommerstid, dette gjør at det å ha båten i vinterhavn også krever langt mer av båteier. Jeg skal her, basert på mine egne erfaringer, forsøke å liste opp noen punkter du bør tenke på før du tar avgjørelsen om å legge båten din i vinterhavn.
Velg en havn skjermet for vær og vind og som har lite isdannelse gjennom vinteren.
Velg en havn med vakthold og tilsyn, om mulig også kameraovervåkning og tempereturmåler.
Sørg for at båten har hyppig tilsyn, minimum 1 dag i uka, oftere om det har vært nedbør. Allier deg med andre båteiere i havna, så kan dere bytte på tilsynet og se til hverandres båter.
Om mulig, dekk til båten skikkelig med presenning slik at snø og is ikke samler seg oppi båten. Dette kan dog være tungvint dersom båten skal benyttes gjennom vinteren.
Sørg for at selvlens er fri for is og annet nedfall. Tett eller frosset selvlens er en av de hyppigste årsakene til at motorbåter går ned ved havn vinterstid.
Følg godt med på været og ikke vent med å gjøre tilsyn dersom det har vært mye nedbør eller ekstremvær.
Installer et overvåkningssystem i båten din slik at du kan følge med på status hjemme fra sofaen. Et eksempel på et slikt system er SmartBoat One fra Sensar Marine.
Vinteren er en flott tid på sjøen, kanskje den beste tiden vil noen mene. Du har sjøen og alle uthavner nærmest for deg selv, og fisket er prima. Det er ingen grunn til å ikke ha båten på sjøen om vinteren, men jeg håper min opplevelse kan være til hjelp ift. å forebygge lignende uhell for andre, slik at vinteren kan brukes til gode opplevelser på sjøen og ikke på kranbiler, takstmenn, søvnløse netter og forsikringssoppjør slik som i mitt tilfelle i år.
Heldigvis, når man er på bunn går ting som regel én vei, og det er oppover. Tapet av Ibizaen var kjipt, men med forsikringspengene på konto startet et nytt båtprosjekt, men dette får vi komme tilbake til i et annet blogginnlegg.
Hilsen Atle
Comments